Med fyret som midtpunkt og omgitt av ærverdige sveitservillaer og glitrende hav, er Filtvet et yndet sommersted. Men visste du at denne rolige perlen en gang var et sentralt hjemsted for skipsfart, først under skutetiden og deretter for dampskipstrafikken?

Når man kommer seilende innover fjorden, er Filtvet Fyr på sydspissen av Hurumlandet. landemerket som markerer at  ferden har nådd Indre Oslofjord. Fra sjøsiden ser man gamle trehus omkranset av eplehager i strandkanten, hyttebebyggelse med antatt prima utsikt i åsene, småbåthavna, fyret og Villa Malla, der det kanskje er et festkledd bryllupsselskap som skåler i hagen. Og en stor brygge, som det viser seg heter Dampskipsbrygga. Det man ikke ser, er historien bak Filtvet, som går helt tilbake til 16-1700-tallet og skutetiden. Tettstedet ble nemlig til som følge av aktiviteter på fjorden og da opprinnelig Hollendertrafikken, som det fenomenet kalles da hollenderne kom hit for å kjøpe trelast Filtvet utviklet seg til et utskipningssted for trevirke – etter hvert med eget tollkontor – og  det dannet seg et tettsted. Strandbesitterne var i hovedsak skuteeiere, forteller Knut-Arne Ekern, lokalhistoriker og leder i Filtvet Fyrs Venner.

– De var som oftest folk som var fraktemenn med egen jakt eller galeas. Utviklingen av skipsfarten skjedde parallelt på begge sider av fjorden og gjaldt ikke minst også steder som Son, Hvitsten og Drøbak, bekrefter han.

Kappseilas med trelast
Utover 1800-tallet tiltok skipstrafikken ytterligere, og da England også begynte å etterspørre trevirke satte dette ytterligere fart i trelasthandelen.
– Det ble stadig flere seilskuter fra Filtvet og Son, med tilknytning enten gjennom eierskap, skipperen eller mannskap, forklarer Ekern som sier props var en stor handelsvare.
– Props – eller pitprops som  det heter på engelsk, er korte stokker som ble brukt til avstiving i gruvene i England. Trevirke var fra skogene i området her, utdyper han.
I  1886, lå det ikke mindre enn sju seilskuter og lastet trelast ved Ladeberget i Ekrabukta, alle hjemmehørende i Filtvet og Son. Ladeberget har for øvrig sitt navn etter uttrykket å lade -  dvs å  laste  et skip. Samtlige skuter skulle til West Hartlepool i England .
– Når lasten så var vel om bord, gjaldt det å være seilingsklar. For da startet en uformell kappseilas over til England, forteller Ekern.
Det var den minste båten,«Fanny», med mannskap fra Filtvet, som var først fremme i West Hartlepool. I løpet av  den påfølgende  dag var alle båtene i havn.
– Da samlet skipperne seg , inntok en bedre middag i byen og lot seg avfotografere, opplyser lokalhistorikeren.
Siden ble seilskutene erstattet av dampskip, og Filtvet utviklet seg til et kommunikasjonssentrum  i denne trafikken, en tid med mange faste anløp.

Rekreasjonssted for Kristianias borgerskap
Nærheten til fjorden skulle prege Filtvets utvikling på flere plan. For i likhet med Holmbsbu og Rødtangen begynte de klassiske badegjestene å materialisere seg fra rundt 1880-tallet, en utvikling som kom med rutebåttrafikken.
– Det ble vanlig at Oslos borgerskap trakk ut på landet for rekreasjon fra bylivet. Først kom de på dagsturer, senere ble oppholdene lengre. Filtvet var med sin beliggenhet et yndet sted, og folket her leide ut husrom. Mange flyttet ut i sidebygningen for sommeren,  for å kunne leie ut hele hovedbygningen,  forteller Ekern. Han presiserer at man i Filtvet ikke bruker uttrykket «badegjester» nedlatende.
– Tvert imot. Badegjestene var velkomne og oppførte seg bare fint.
Sommergjestene som inntok Filtvet var hovedsakelig familier.
– I ukedagene var det mor og barn, mens far måtte passe arbeidet sitt, som gjerne var på et kontor i byen. Men lørdag ettermiddag kom de utover med rutebåten, som kaltes ”pappabåten”, iført hatt og slips, forteller han.
Dette var en begivenhet for sommergjestene, men ble også et samlingssted for  lokalbefolkningen.
– Lørdag ettermiddag skiftet man til pene klær  og møttes på dampskipkaia for sosialt samvær i uorganiserte former.
Av Filtvets mer kjente badegjester kan nevnes Kristiania-bohemen, inkludert Edvard Munch.
– Det var ikke her på Filtvet de var mest, men de har oppholdt seg også her. Munch malte  mens han var her, men det er ikke kjent hvilke bilder som ble til under oppholdet i Filtvet, sier Knut-Arne Ekern.

Hytteliv for folk flest
Filtvet har variert bebyggelse, fra de eldste bolighusene som var beskjedne i størrelse, til de høyreiste og mer voluminøse villaene i sveitserstil fra rundt 1900-tallet. De fleste av disse har gamle frukthager og ligger vendt ut mot Oslofjorden.
Det eldste bygget i Filtvet er det okergule vesle Maren Andrea-huset, som er fra 1700-tallet. Mer moderne boliger har kommet til senere, og fra rundt 1930 kom også hyttebyggingen i gang.
– Hyttefolket som bygde i Filtvet kom i likhet med badegjestene også stort sett fra Oslo, forskjellen er at de ikke tilhørte borgerskapet, men i hovedsak representerte middelklassen, forklarer Ekern.
Det mest kjente bygget er uansett fyret, som siden 1840 har hatt stor betydning for skipsfarten i Indre Oslofjord.
– Det er ikke spektakulært som kultursted, sier lederen i fyrets venneforening. – Men det representerer et viktig punkt for navigasjon i Oslofjorden og er en del av vår  kysthistorie, påpeker han.

Fra oljelampe til automatikk
Filtvet Fyr startet med en oljelampe satt opp i gavlen i Jens Heklebergs hus. Bak lampen var det plassert et speil som skulle forsterke effekten.
– Hekleberg drev pensjonat og hadde som bijobb å passe fyrlykten, bemerker Ekern.
Skipstrafikken økte og dermed også betydningen av Filtvet Fyr. Fyrvesenet besluttet at det skulle etableres et fast fyr i egen bygning, og fyret stod ferdig i 1877. Bygningen tjente da som fyrinstallasjon og bolig for fyrvokteren og hans familie.
– Bygningen står i dag  stort sett som den ble satt opp. Men det var opprinnelig gult, slik alle fyrvesenets bygninger var før det ble besluttet at de skulle males hvite. Og det var selvsagt ikke belagt av eternittplater, presiserer Ekern.
Filtvet Fyr var bemannet helt til 1985 da Kystdirektoratet gjennomførte automatiseringen. En moderne lykt ble oppført foran fyrhuset, den siste fyrvokteren pensjonerte seg, og fyret ble stående og forfalle. Så, i 1997, ble fyret fredet etter kulturminneloven,  «som en god representant for husfyrene i Norge». Året etter besluttet Kystdirektoratet å selge eiendommen på det åpne markedet. Da våknet Filtvet til liv, fastboende så vel som sommergjestene.

Til aksjon for fyret
Interessen for fyret og eiendommen var formidabel. Tenke seg til, tre mål tomt og 150 meters strandlinje, pluss et hus med 180 graders utsikt til havet – til salgs!?
– Da stiftet vi Filtvet Fyrs Venner. Vi syntes det var for galt at denne fredede fyreiendommen kom ut av offentlig eie, erklærer Ekern. Den nystiftede foreningen konsentrerte innsatsen rundt betydningen av et åpent fyr, tilgjengelig for allmennheten, og påtok seg ansvaret for restaurering, vedlikehold og drift dersom Hurum kommune kjøpte det. Medlemstallet i foreningen steg raskt.
– Både fastboende og sommergjester meldte seg inn.
Enden på visa ble at kommunen kjøpte fyret for 300.000 kroner, og fyrets venner tegnet tiårsavtale med kommunen, som ble fornyet ved inngangen til 2011.
Venneforeningen har nedlagt betydelig arbeid med å samle midler og restaurere fyrhuset. Underveis er små biter av fyrets historie avdekket.  Gjennom hele bygget fant de spor av en innkasset kanal, som  viste seg være rom til loddstrengene til den gamle tåkeklokka, og disse gikk helt ned i kjelleren der man den dag i dag kan se uthulninger i grunnmuren.

Egen dør for de døde
En annen raritet de fant svar på, var fyrets ekstra utgangsdør – som åpnes ut i intet. Der er altså ingen trapp – og der har heller aldri vært noen.
– Det er likdøra! Vinkelen på hovedinngangen ville gjøre det umulig å frakte ut en kiste. En slik likdør er ikke uvanlig på eldre husfyr men man kan jo lure på behovet, kommenterer Knut-Arne Ekern.  Som leder i Filtvets Fyr Venner er kunnskapen høy og historiene om fyret og dets beboere sitter løst. Fyrvokter Thomas Neumann er for eksempel verdt noen linjer, mener Ekern. Han var fyrvokter fra 1895 til 1916, og en seig arbeidskar. For i 1916 skulle fyrvesenet legge om til elektrisitet og nytt maskineri, og man anså nyvinningene å være for krevende for den da 82 år gamle Neumann. Han var ikke enig, og påklaget avgjørelsen.
–  Først da de truet med avskjed, gikk han med på å pensjonere seg, forteller Ekern som ikke er helt ferdig med den aldrende fyrvokteren: Han hadde tidligere vært skipper på familieskuta kalt «Elisabeth Cathrine».
– Og skipsklokka fra Elisabeth Cathrine eller «De seks Søskende » som den tidligere het,, den henger i Filtvet kirke!

Nytt liv i strandkanten
I dag er Filtvet Fyr en kulturinstitusjon på Hurum, med sommerutstillinger, konserter og møter. Fyrhuset blir også leid ut til foreningsmøter, seminarer og private selskap.
– Vi leier ut til firmaer og institusjoner som skal ha dagskonferanser og har derfor investert i alt av teknisk utstyr. Vi har nye toalettfasiliteter i en sidebygning, og deltakerne kan spise hos Sonja Lee på Villa Malla, sier Ekern.
Han forteller at det er etablerte kunstnere som stiller ut, og det er åpent fra midten av juni til midten av august, unntatt mandager. Sesongen markeres med en åpningskonsert og følges opp med nok en konsert midt i ferietiden. I år er  Hot Club de Norvege og Rio de Janeiro på plakaten.
– Disse arrangementene trekker mange mennesker hit, sier Knut-Arne Ekern, som mener Filtvet har fått en oppblomstring de siste årene.
– Virksomheten på fyret og Villa Malla har sammen bidratt til å revitalisere Filtvet som sommersted.